Når jeg sier at det gode liv er en subjektiv ting, mener jeg at det er «en sterkt personlig oppfatning» (wiktionary), altså noe som kommer helt an på personen som oppfatter det. Forskjellige individer har forskjellige forventninger til livet, og da jeg spurte mennesker jeg kjente om hva de ville ha ut av livet sitt, fikk jeg helt forskjellige svar. En jeg kjenner i Brasil vil gifte seg og stifte familie i nærmeste fremtid, helst i nærheten av familien sin. En annen kompis i Trondheim vil bli nanoteknolog og finne en måte å bli udødelig på (så fort som mulig!), og en tredje jeg kjenner i Kuwait har som høyeste ønske å få flytte til London, hvor han kan leve som åpent homofil uten å bli diskriminert og sett ned på.
Når jeg ser på disse forskjellige menneskene og hvilke forventninger de har, er det tydelig at de har helt forskjellige oppfatninger av hva det gode liv er. Jeg tror kanskje også at det er mer variasjon i folks oppfatning av det gode liv innad i kulturer, familier og omgangskretser nå enn det var før. Nå blir man i stor grad påvirket av for eksempel familie, utdanning, venner og interesser. For en som spiller gitar vil kanskje det gode liv være å leve av musikken sin, mens for en dykkerentusiast vil det være å ha tid og råd til å reise rundt på dykkerferier.
Eller å være på klassetur i Polen på ungdomsskolen og spise sukkerspinn i solskinn.
Menneskers verdier har også mye å si for hva de legger i «det gode liv». Noen kan mene at det viktigste i livet er å hygge seg med familien sin, mens andre prioriterer karriære og fritidsaktiviteter. Jeg har et eksempel på forskjellige verdier fra da jeg hadde besøk av en amerikansk familie jeg er i slekt med for noen år tilbake. De hadde en datter på min alder, og hun reagerte på at vi satt lenge ved middagsbordet og pratet, til og med etter alle hadde spist opp. Hun forklarte at det hadde de aldri tid til hjemme i USA, mellom alle aktivitetene og møtene. Det var jo koselig å snakke på den måten med familien, sa hun, men hun kunne ikke tenke seg til å gjøre noe sånt ofte, for hun ville heller bruke tiden sin på andre ting. Her hadde vi en klar verdiforskjell mellom familiene våre.
Urbefolkning kan spesielt ha andre forventninger og verdier enn hva majoriteten av befolkningen har. Noen kan mene at det gode liv er helt uten innlagt vann, TV, internett eller telefon, og at det som er viktigst er å leve nært og i pakt med naturen. Før så man ned på urbefolkning og deres kultur her i Norge, slik at mange samer mistet mye av kulturen sin. Nå er det mer akseptert, mange synes til og med at samekultur er kult, og noen mener at det gode liv vil være å finne tilbake til gamle tradisjoner.
Det gode liv kan være å mate fuglene, og vite at om ikke annet har man i det minste mettet en fugl, og dagen var ikke bortkastet!
I følge Maslows behovspyramide er behovene til folk i en pyramide hvor de nederste behovene må oppfylles før man kan bevege seg lengre opp. Nederst har man mangelbehov, som mat, søvn, sikkerhet og trygghet, som oppstår når man mangler noe, mens øverst har man vekstbehov som er vanskeligere å dekke, som kjærlighet, selvtillit og selvrealisering. (Wikipedia) Ut fra dette mener jeg at om man er på toppen av denne pyramiden, og har dekt alle behovene under, lever man det gode liv. Når dette er bestemt, skulle man jo tro at dette gav en klar retning på hvordan det gode liv skal leves, men de øverste nivåene i denne er subjektive, de også. Mens noen kanskje føler seg tilfreds med kjærlighet fra venner og familie, vil kanskje andre ha behov for en fast partner og giftemål for å få nok kjærlighet. Det øverste behovet, selvrealisering, kan bety alt fra å få et barn til å få drive med solidaritetsarbeid.
Det gode liv kan rett og slett være å få seg en gassballong, og innse at man er bare så gammel som man føler seg :)
Jeg mener det er viktig å være klar over at mennesker i dag er individer, og at alle har sitt eget syn på hvordan de vil leve livet sitt. Det er bra å reflektere over hvor forskjellige syn folk kan ha på dette, og respektere andre sine valg i livet. Noen vil ha en fast jobb med trygg inntekt og gifte seg, mens andre vil reise verden rundt og leve av strøjobber. Sånn er det, og bra er det! Jeg ser på det gode liv som å få være den man ønsker å være, og å få sine forventinger og verdier realisert og respektert. Jeg vil avslutte med et sitat som godt beskriver min idé om det gode liv fra en film som passende nok heter The Good Life (2007):
But it's not pain. It's laughing with your friend at a time when you shouldn't.
It's the sweat in your palms wanting to know someone you see and the pit in your stomach when they actually see you.
It's being touched by hands that aren't your own.
It's the thrill of an escape that almost wasn't.
It's the embarrassment you feel, naked for the first time.
It's helping a friend find something they lost.
It's a smile, a joke, a song.
It's what someone does that they like doing.
It's what someone does that they like remembering.
It's the thinking of things you may never do and the doing of things you may never have thought.
It's the road ahead and the road behind.
It's the first step and the last and every one in between, because they all make up the good life.
Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Good_Life
Grønlie, A & Flood, S. L. (2008) Sosialkunnskap, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)
http://no.wiktionary.org/wiki/subjektiv
http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide
http://www.imdb.com/title/tt0790676/quotes
